Sjefsredaktør i The Independent Barents Observer, Thomas Nilsen.
Sjefsredaktør i The Independent Barents Observer, Thomas Nilsen.

Ukraina-krigen gir intense dager for Barents Observer: – Ser en enorm interesse

Merker at russiskspråklige saker leses godt.

Publisert Sist oppdatert

Nettavisen The Independent Barents Observer, som har base i Kirkenes ved den russiske grensen, dekker Barents-regionen på tvers av grensen mellom Norge og Russland.

Siden starten på krigen i Ukraina har den lille redaksjonen på 2,5 årsverk jobbet intenst, forteller redaktør Thomas Nilsen til Journalisten.

Russland har nylig strammet inn lovverket rettet mot både nasjonal og internasjonal presse, men Nilsen sier redaksjonen fremdeles er uredd og motivert for å spre innholdet deres over grensen.

– Nå føles det som at det aller meste går i en bratt nedoverbakke, men vi har ikke tenkt å gi oss. Det er spennende å drive Barents Observer i tider som dette. Den knusingen av fri og uavhengig journalistikk gir oss enda mer motivasjon til å gjøre en enda bedre jobb, sier Nilsen.

Firedoblet antall lesere

Den gode nyheten, ifølge redaktøren, er at nettavisen har sett en firedobling av antall lesere den siste måneden.

– Vi ser en enorm interesse for informasjon om det som skjer i nordregionen. Og vi får mange gode tilbakemeldinger fra russiske lesere, sier Nilsen.

Barents Observer er den eneste nettavisen i Norge som publiserer på russisk i tillegg til engelsk. Redaksjonen behersker språket, men bruker profesjonelle oversettere og publiserer alt innhold på russisk.

Redaktøren merker at de russiske sakene leses godt utenfor Russland, men det er en utfordring å vite hvor mange lesere de har innad i Russland, da flere bruker virtuelle private nettverk - VPN - for å lese artiklene. Men redaktøren har selv på følelsen at innholdet deres leses godt i Russland via alternative medieplattformer.

Telegram og Spotify

Barents Observer har flere års erfaring med å finne alternative løsninger til å komme gjennom russiske sensurmurer, slik at de kan spre sin frie og uavhengige journalistikk over grensen.

Nå er den krypterte plattformen Telegram populær i Russland, og Barents Observer publiserer alle sine nyheter på russisk der, sier Nilsen.

I tillegg leser de opp nyhetene i podkastformat og publiserer lydfilene på Spotify og Soundcloud, plattformer som fortsatt ikke er blokkert i Russland.

– Vi har tenkt å fortsette å publisere på russisk språk og bruker alle ressursene vi har og alle døgnets tjuefire timer på å gjøre det, sier han.

– Selvsensur og taushet

Det har nå gått én måned siden starten på krigen i Ukraina, og Barents Observer har hatt noen svært travle uker.

– I tillegg til å lage avisa, så har vi mange kolleger og venner blant russiske journalister som nå har fått dagene sine snudd opp ned. Vi ønsker å vise støtte til kollegene våre i Russland i denne tiden.

Nilsen har ingen journalister på den russiske siden som formelt jobber for avisen, men han har et stort nettverk av russiske journalister. Han vet om flere som har flyktet fra Russland den siste måneden.

At russiske journalister nå risikerer opptil 15 års fengsel dersom de bruker ordet «krig» i forbindelse med omtale av Ukraina-invasjonen, har ført til mye selvsensur og taushet, sier Nilsen.

– Selv om mange enkeltstående journalister kunne tenkt seg å fortelle sannheten, er det dessuten alltid en redaksjon og et eierskap over dem igjen. Så nå ser vi at ingen tør å skrive om det som faktisk skjer.

Blokkert av myndighetene

I Nord-Russland er det ingen frie og uavhengige medier lenger, sier han videre, fordi de enten er eid av fylkesmyndigheter, staten eller store bedrifter.

Den siste avisen som fortsatt var uavhengig i Nord-Russland, ble blokkert av de russiske myndighetene i forrige uke, forteller Nilsen. Han snakker om avisen 7x7 som befinner seg i Syktyvkar, et par tusen kilometer fra den norske grensen. De vant Free Media Awards i 2019.

– Vi er i kontakt med dem, og vet at de tenker å jobbe videre med journalistikk, selv om det blir veldig vanskelig for dem å få lesere fremover. Men de står på. Avisen kan fortsatt leses utenfor Russland.

At de siste uavhengige presseaktørene i nordlige Russland nå er blokkert, legger et enda større ansvar på Nilsens redaksjon.

Akkurat nå er det hundrevis av soldater fra det russiske nord-området som deltar i krigshandlinger. Nilsen nevner kister med døde soldater som blir fraktet hjem til lokalsamfunnet, men det er krevende å finne offisielle kilder om hendelsene, fordi informasjon om krigen er sensurert på den russiske siden.

– Å være budbringer om død og elendighet er noe vi må være varsomme med. Vi må særlig være forsiktig med desinformasjon og være svært kildekritiske.

– Bør skamme seg

Redaktøren har gjennomgått kamp for pressefrihet selv:

Da han fikk sparken fra redaktørstillingen for illojal oppførsel i 2015, på et tidspunkt da Barents Observer var eid av Barentssekretariatet, mente Nilsen at han kun hadde stått opp for redaksjonell frihet.

Avisa hadde tidligere blitt nektet å jobbe under Redaktørplakaten, og Nilsen hadde uttalt seg kritisk om dette. Avisas kritiske dekning av Putin-regimet skal også ha vakt skepsis.

– Jeg må si at de som sto for de vedtakene bør stille seg i skyggen av Kremls murer og skamme seg. Dette skjedde under samfunnsutviklingen vi så i Russland under annekteringen av Krim-halvøya. Vi mener vi lagde objektiv journalistikk. Nyhetene i regionen kan ikke bare handle om Kvikk Lunsj og solskinn på påskedager, sier Nilsen i dag.

– Når det er sagt, så tenker vi veldig lite på det. Vi er mer opptatt av å se fremover enn bakover.

Deler sin erfaring

Det kom nesten så langt som til rettssak før avskjedigelsen ble trukket. Nilsen tok sluttpakke og startet på egen hånd The Independent Barents Observer, sammen med kollegene Atle Staalesen og Trude Pettersen.

– Det som skjedde er en vekker. Pessefrihet er som demokrati: Du kan ikke ta det for gitt, det er noe som må kjempes for. Til og med i et land som Norge.

I 2019 ble nettavisen blokkert for nettbrukere innenfor Russlands grenser, etter at det russiske medietilsynet Roskomnadzor ga avisa 24 timer på å slette en artikkel fra den russiskspråklige utgaven, og avisen nektet.

– Det er ingen hemmelighet at Barents Observer har vært trøbbel i Russland over lang tid. Vi har lang erfaring med det som nå skjer med BBC eller Deutsche Welle, som nylig har blitt blokkert, sier Nilsen.

Flere nordiske og europeiske aviser har tatt kontakt med Nilsen den sisten tiden for å få hjelp med håndteringen av inntrammingsvedtakene.

– Ja, vi har mange års erfaring med denne problematikken. Samtidig er vi er en veldig liten avis, og har altfor få timer i døgnet, så det er mye press. Men vi prøver å dele våre erfaringer så godt vi kan, på godt og vondt, avslutter redaktøren.

Powered by Labrador CMS