Mediene har rett til å informere om alt som skjer, det gjelder også omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser. Poenget er, som det står i Vær varsom-plakaten (VVP) 2.7, det skal være journalistisk motivert.
Er Lotto-sendingene journalistikk? Dette ble grundig debattert i siste PFU-møte.
Lotto-sendingene er kanskje ikke journalistikk i tradisjonell forstand, men det er redaksjonelt innhold, til forskjell fra kommersielt innhold. At omtalen også får en reklameverdi for Norsk Tipping, er ikke automatisk et brudd på Vær varsom-plakaten. Det avgjørende er at publikum godt forstår at innholdet er bestemt av NRK, ikke av Norsk Tipping, og at det skilles tydelig mellom kommersielt og redaksjonelt innhold.
Her kunne NRK vært tydeligere, mente PFU:
«Slik utvalget ser det, er det ikke tydelig for publikum hva Norsk Tippings rolle innebærer ut fra sluttplakaten som vises i sendingene. NRK kunne med fordel klargjort at Norsk Tipping bare forestår trekningen. PFU viser også til at studiokommentarer og bruken av grafikk med Norsk Tippings logoer og symboler, gjør at det kan fremstå som uklart for publikum hvem som er avsender, om det er NRK eller Norsk Tipping.»
NRK fikk derfor kritikk på 2.3 i VVP.
Les hele uttalelsen her.
Etablerte skillelinjer
Vårt Land var klaget inn på bakgrunn av en markedsavtale, og om den gikk ut over det normale. Et av spørsmålene var om Vårt Land hadde gjort seg inhabil i dekning av Kirkevalget og kirkepolitiske saker ved å bidra til utforming av valgmateriell og markedsstrategi for Nominasjonskomiteens valglister? Skaper markedsavtalen en usikkerhet om avisen bedriver uavhengig journalistikk?
Et mediehus kan drive med mye. I tillegg til det redaksjonelle, kan et mediehus drive reklamebyrå, butikk, trykkeri osv. Men mediene må ta grep for å sikre redaksjonens integritet innad, og mediets troverdighet utad. Publikum skal være trygg på at alle behandles likt av redaksjonen, selv om man er kunde i en annen avdeling i huset.
PFU kom til at Vårt Land ikke hadde brutt god presseskikk.
Les hele uttalelsen her
Feil og for dårlige rettelser
Flere av sakene i PFU handlet om feil og rettelser av feil. Bergens Tidende (BT) ble felt fordi avisen ikke var gode nok til å rette opp en feil av et visst alvor. BT hadde innhentet og publisert kredittopplysninger om en person. Dette var ok, sa PFU og mente avisen hadde saklig grunn til å publisere opplysningene. Det som ikke var greit, var feilen som ble publisert.
BT forsøkte å rette, men rettelsen tok for lang tid, og var heller ikke god nok. Utvalget påpekte at det fortsatt var feil i en mellomtittel. Det ble kritikk på 3.2, kildebruk og kontroll av opplysninger.
Les hele uttalelsen her
Drammens Tidende (DT) ble også felt på grunn av for dårlig kontroll av opplysninger. DT hadde sammenlignet prisene til tre begravelsesbyråer, og funnet ut at byrået som hevdet å være billigst var dyrest. Saken inneholdt imidlertid faktafeil og unøyaktigheter og PFU mente at DT hadde begått et overtramp. Rettelsen var også for dårlig.
DT la inn en presisering i nettartikkelen, men de faktiske feilene ble ikke rettet. Det ble brudd på både 3.2 og 4.13 i VVP.
Les hele uttalelsen her
Titler og tekst på Facebook
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) skapte et feilaktig inntrykk av at partiet MDG før valget satte krav om en bomring rundt Lillehammer. Det var ingen tvil om at tittelen i papirartikkelen gikk lenger enn det var dekning for, og GD rettet raskt. På nett var tittelen mindre bombastisk, og PFU var enig med GD at denne ikke måtte rettes. Men Facebook-oppdateringen ble mer problematisk. PFU mente tittelen, i kombinasjon med teksten på Facebook-delingen, gikk for langt i å skape et misvisende inntrykk av partiet. Det ble kritikk på VVP 4.4.
Les hele uttalelsen her
Aldri et møte uten 4.14
Helgelendingen omtalte en eiendom som ikke var godt nok brannsikret. Det ble stilt spørsmål om folk bodde i brannfarlige leiligheter. Klager, som eide én av leilighetene, var kontaktet før publisering. I artikkelen viste eier til svaret han hadde levert til kommunen, men avisen gjenga ikke noe fra dette svaret. Dette mente PFU var kritikkverdig og avisen ble felt på VVP 4.14.
Les hele uttalelsen her
Møre publiserte en pasienthistorie der det ble rettet sterk kritikk mot sykehuset i Ålesund. Mange kilder var kontaktet, bare ikke sykehuset eller helseforetaket. Dette mente PFU var brudd på både 3.2 og 4.14 i VVP. Samtidig imøtegåelse og kravet til godt kildearbeid, hører ofte sammen. Den angrepne part er i mange saker en svært relevant kilde.
Les hele uttalelsen her
Demokraten i Fredrikstad ble også felt på 4.14 og 3.2 i VVP. Avisen omtalte en påstått voldshendelse: en leder som var anmeldt for å ha gått til fysisk angrep på en kollega.
Lederen var imidlertid ikke kontaktet og fikk følgelig ikke forsvare seg (4.14-brudd). Voldsanmeldelsen var henlagt da artikkelen ble publisert, men det hadde ikke avisen fått med seg. Tvert imot konstaterte avisen på bakgrunn av en anonym kilde at klager hadde fått en bot på 6000 kroner (3.2-brudd).
Medienes publiseringsmakt
Mediene har en rekke privileger. Man får tilgang til informasjon, man kan publisere og man kan styre debatten, jf. kapittel 1 i VVP. Med privilegier kommer også enkelte begrensninger, jf. kapittel 2, 3 og 4 i VVP.
Ettersom det bare er redaksjonen selv som kan imøtegå et innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at meningsinnlegg skal få stå uimotsagt idet de publiseres. Som det går frem av VVP 4.15 skal tilsvar og debattinnlegg derfor ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Finansavisen ble felt da avisen under et leserinnlegg (tilsvar) kom med en kommentar som PFU mente var et forsøk på å uthule skribentens poeng.
Les hele uttalelsen her
Telemarksavisa (TA) benyttet seg av kommentaren til å gjenfortelle en konflikt som TA var part i. Avisens redaktør tok et tydelig standpunkt i sin kommentar. Han trodde på sin journalist og kalte motpartens oppførsel for «mafiametoder». PFU mente kommentaren var sterk, men innenfor den takhøyde denne skangeren må ha.
Kommentaren ble ikke felt, men et mindretall tok dissens. Utvalgets mindretall mente TA nærmet seg misbruk av publiseringsmakt, gitt det faktum at TA var part i saken som omtales. Det ble pekt mot VVP 4.1, legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Les hele uttalelsen her
Unødig rammende forside
Finansavisen ble felt på 4.1 i VVP. En navngitt og avbildet forretningskvinne ble beskyldt for svindel. Hun ble anklaget for å ha lurt flere personer til å investere i hennes selskaper, og ble beskyldt for å putte penger i egen lomme. Avisen skrev også at en person begikk selvmord etter å ha havnet i økonomisk ruin på grunn av investeringer i kvinnens selskap.
PFU reagerte på koblingen til selvmord på forsiden. PFU mente at selvmordet måtte kunne omtales, men utvalget mente koblingen i tittel og ingress, kombinert med bildebruken, var unødvendig rammende.
Les hele uttalelsen her
