I 2019 har det vært flere store mediedebatter i de store mediene.
I 2019 har det vært flere store mediedebatter i de store mediene.

Fem store snakkiser fra medieåret 2019

Året har vært prega av flere store mediedebatter.

Publisert Sist oppdatert

Det går mot slutten av 2019 – et år som har vært prega av flere store mediesnakkiser. Altså snakkiser om mediene, i mediene.

Og mediene har i stor grad vært mediekritiske, i hvert fall mot hverandre. Kanskje mer enn noen gang tidligere har mediehus laga store kritiske saker om andre mediehus sin journalistikk, eller etikk, eller om redaksjonenes indre liv.

Mye har handlet om VG. Men ikke alt.

Her er fem av de store mediedebattene som har versert i mediene i 2019.

1) Kommentator-avgangen

Tidlig på året sa VGs profilerte kommentator, Fritjof Jacobsen, opp jobben på dagen.

– Jeg har lyst til å gjøre noe annet, sa han til Medier24 om avgjørelsen.

Dagen etter skrev VGs sjefredaktør Gard Steiro at oppsigelsen kom som følge av at Jacobsen hadde fått en nær relasjon til en politiker. Til Medier24 sa Jacobsen at han var «i ferd med å bli kjæreste» med Arbeiderpartiets stortingsrepresentant og sentralstyremedlem Jette Christensen.

Flere var kritiske til Jacobsens troverdighet før han sa opp, blant andre Dagbladet-kommentator John Olav Egeland, noe VG avviste.

2) Dansevideo-saken

VG hadde 21. februar hatt en sak på trykk om den da allerede mye omtalte dansevideoen med Trond Giske på Bar Vulkan – en sak som etter hvert skulle skape en stor presseetisk debatt i mediene.

Én måned senere ble saken omtalt med kritisk penn av TV 2, i saken «Sofie danset med Trond Giske. Nå forteller hun sin historie».

TV 2 var de første som dybdeintervjua Sofie Bakkemyr om hva som egentlig skjedde da hun dansa med Giske, og om opplevelsen rundt intervjuet med VG, hvor hun følte seg misforstått og feilsitert. Deretter kasta flere og flere medier seg på det som utvikla seg til å bli et mediesirkus rundt VG, sjefredaktør Gard Steiro og politisk journalist Lars Joachim Skarvøy, som hadde intervjua Bakkemyr for VG.

Sistnevnte fikk etter hvert permisjon med lønn fra avisa, og har nå ei stilling lenger opp i konsernet, noe også redaksjonsklubben med leder Tor-Erling Thømt Ruud var glad for at han fikk. VG konkluderte i egen granskningsrapport med at det var begått grove feil, mens styret - ved daværende styreleder Torry Pedersen - avgjorde at sjefredaktør Gard Steiro ikke måtte gå fra sin stilling.

Etter TV 2-saken endret avisa beskrivelsen av dansevideoen uten å opplyse om det. VG ble til slutt felt i PFU for både saken og sin egne, interne granskningsrapport. Avisa inngikk et forlik med Bakkemyr om erstatning.

Saken førte til stor debatt om pressens sitatpraksis, og til at Norsk Presseforbund opprettet et kildeutvalg, som foreslo strammere sitatpraksis og en rekke endringer i Vær varsom-plakaten. VG laget også egne, interne regler for kildehåndtering.

3) Tolga-dekninga

VGs gravesak om brødrene på Tolga ble en stor sak også i mange andre medier. Avisas arbeid med saken ble i tillegg ettergått i sømmene av blant andre Nettavisen, i samarbeid med fire lokalaviser i Amedia.

Her forklarer nyhetsredaktør Erik Stephansen hvorfor de skrev denne saken.

Den lille kommunen følte seg urettferdig behandla av VG, og ordfører Ragnhild Aashaug og rådmann Siv Stuedal Sjøvold skrev i en tekst til Journalisten at VGs framstilling bygger på feil forutsetning og at mediestormen de har skapt bygger på uriktige påstander. De klaget inn avisa til PFU, blant annet for forsidevinklinga på saken, som hadde tittel «Brødre fratatt friheten» og stikktittelen «Kommunen fant en måte å få mer penger på».

Men PFU var ikke like kritiske til VG i denne saken, og avgjorde at de ikke hadde brutt god presseskikk. Selv om VG ikke ble felt, var rådmannen fornøyd med at PFU valgte å behandle saken.

– Det har vært viktig for oss, sa hun til Journalisten.

VGs arbeid med Tolga-saken vant også en rekke priser i løpet av året, blant annet diplom under årets Skup-konferanse, og Den store journalistprisen.

4) Bannon-debatten

Om våren var det Nordiske Mediedager i Bergen som fikk gjennomgå med kritikk. At de hadde invitert tidligere Breitbart-redaktør og Trump-rådgiver Steve Bannon til å snakke på konferansen var lite populært.

Flere profiler trakk seg fra deltakelse på konferansen, og sa de ikke ville snakke på samme arrangement som en høyreekstremist, mens Anki Gerhardsen ikke kunne skjønne at noen ikke ville møte på samme konferanse som noen de er dypt uenig med.

– Jeg er grunnleggende skeptisk til konseptet no-platforming og mener det beste vi kan gjøre for å etablere motargumenter er å forstå hvordan de vi er uenige med tenker. Da kommer vi ikke utenom samtalen, sa hun til Journalisten.

Bannon ble intervjua på scena på Nordens største årlige mediekonferanse, av Christina Pletten, som på forhånd sa til Journalisten at det er naturlig å spørre om konsekvenser av både retorikken og metodikken Bannon tar i bruk.

5) Morgenbladet-konflikten

2019 ble et tøft år for redaksjon og ledelse i ukeavisa Morgenbladet. På et punkt beskrev flere kilder situasjonen i avisa som «grusom», «kaotisk» og at den gikk utover deres egen helse.

I nyhetsbildet startet det med at redaksjonssjef Ivar A. Iversen slutta på dagen i november 2018. Nesten et år senere fikk de ansatte tilbud om sluttpakker for at avisa skulle spare penger.

Men bak dette viste det seg etter hvert å være en større, betent konflikt mellom redaksjonen og ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen.

Redaksjonsklubben i Morgenbladet var svært kritiske til sluttpakketilbudene, og mente avisas anstrengte økonomi var ledelsens ansvar. De sendte et brev til styret der de erklærte at de ikke lenger hadde tillit til sin redaktør, og i et krisemøte krevde de at hun skulle gå av.

– Jeg kommer ikke til å trekke meg. Tross all uroen er jeg fremdeles motivert for å jobbe i Morgenbladet, skrev Jensen til Journalisten etter møtet, som skal ha vært fylt med temperatur og konflikt, og svært krasse tilbakemeldinger og karakteristikker.

Styreleder Amund Djuve uttalte at han håpte dette var bunnivået for samarbeidsklimaet i avisa. Senere meldte Journalisten at nesten alle i redaksjonen vurderte å slutte, og snakket med flere av avisas mest profilerte og erfarne stemmer, om hvorfor de til slutt forlot avisa.

Anna B. Jenssen innrømmet i et intervju med Medier24 at hun har gjort feil, og «kanskje ikke brukt nok tid til å høre på folk sin uro». Det ble ekstra kritisk etter hvert som flere og flere i redaksjonen ble sykemeldt, og i tillegg over 30 skribenter holdt tilbake sine bidrag i protest.

Mandag 21. oktober trakk Jenssen seg som ansvarlig redaktør. Sun Heidi Sæbø ble konstituert i redaktørstillinga, og Morgenbladet jobber nå med å få på plass kommende redaktør.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at man i VGs interne granskningsrapport konkluderte med at VG-redaktør Gard Steiro skulle bli sittende. Det er ikke riktig. Det var styret ved daværende styreleder Torry Pedersen, som avgjorde dette.

Powered by Labrador CMS